Hei og takk for nydelig øvelse som var denne uken! Igjen velkommen til dere nye 🙂
På neste øvelse gjør vi følgende sanger, der vi ser på bevegelser og annet vi gjør på konserten; «Dalakopen», «Fly me to the Moon», «Sumarnatta» og «Into the night».
Her skriver jeg så rekkefølgen på konserten, med noen notater som hjelper litt med å forstå stemningen og eventuelle ting vi gjør. Gi gjerne en lyd til meg hvis dere vil spille en rolle eller legge til noe her. Dette er bare en visjon 🙂
I tillegg kommer jeg til å dele det i seks deler, der hver del starter med en tittel og et sitat på skjermen bak som i en film delt i kapitler, for å gi en viss stemning.
- Dalakopen – introduserer en og en stemmegruppe som kommer inn på scenene og synger sin intro så mange ganger vi trenger. Spesielle bevegelser for alle stemmegrupper som vi lærer.
- Månens Elev – Cats-stemning, Natten er magisk vakker, altene har en egen plass og beveger seg slik vi lærer det.
- Dream a little dream – Forelskelse og flørt, bare damer synger, en herre kommer med blomst. Kan vi ha en benk og lyktestolpe (eventuelt på skjerm)?
- Fly me to the Moon – Intens kjærlighet, knipse på offbeat, noen som kan ha en hatt og stokk/paraply som de tør å «trikse» litt med?
- En natt forbi – Forlatthet, ensomhet og lengsel, lyd av regn som dabber ut før intro, koret står relativt stille, gynger litt på instrumentalsolo.
- Blackbird – Drift mot det ukjente, kanskje dødslengsel, starter med en solist som synger første frase som en salgs gjøk i det fjerne, kanskje i salen.
Etter sangen: Torden (lyd), alle skvetter/skriker, lyset slukner og alle løper for å gjemme seg. - Into the Night – Obskur galskap, Herrene og Damene kommer nervæst tilbake fra hver sin side mens bandet spiller 8 takter forspill. Alle står med tomme eller nervøse blikk. Under den monotne outroen, går alle opp trappene på sidene av publikum, se over publikum (på meg!), ingen blikkontakt, som om dere er fristet av noe som er bakerst i salens mørke. Ender i totalt mørke. Kult for publikum å oppleve koret rundt seg.
- I en natt så klar og kald – På andre siden av natten, når applausen kommer, går vi tilbake til plassen på scenen, i godt lys, her må vi overdrive jul/kristenhet. Tar fram et stort kors mens vi synger. Vi er et menighetskor på denne sangen og overdriver hvor glade vi er.
- Good night Ladies – Et farvel til fornuften, mennene koser seg, går ut med en dame hver på armen, og vinker farvel til de andre damene.
- Fix you – Et desperat forsøk, ingenting spesielt skjer.
- Gabriellas song – Enda et desperat frosøk, ingenting spesielt skjer.
- Good night Sweetheart – Fosoning med tanken på søvn. Vi kan knipse på offbeat.
- Moon River – Forlik med dobbeltgjengeren, i andre halvdel av sangen skal en dame og en mann ikledd svart kappe og muligens en maske bare spasere foran koret som et par barndomsvenner.
- Sumarnatta – Hvor lenge har vi igjen å være sammen? Og hvem er du egentlig?, siste verset synges unisont av en gruppe mens alle andre synger samme tone på «m». I gruppen inngår de to fra forrige sang. Mannen i kappen finner fram et timeglass når de synger «Like til morgengry».
- Sov på min arm – Epilog, mannskoret står foran og synger, resten av koret sprer seg på scnene og legger seg en etter en. På skjermen går det titler som på slutten av en film. På siste vers synger en solist med band (gjerne resitere deler heller enn å synge), mens mannen i svart kappe henter damen fra «Moon River», legger henne foran på noe opphøyd, dekker henne med et laken og pute under hodet. Når mannskoret er ferdig og bandet spiller outro, legger de andre mennene seg, mens mannen i kappen fortsetter å våke over damen. Mulig å lukke teppet automatisk? Lyset går sakte ned. Rett før stykket slutter, legger mannen resten av lakenet over ansiktet på damen og er den eneste som forlater scenen. Lyset går ut. Kult med effekt der han blåser ut (eventuelt virutelle) stearinlys.