Historien om Kolbotnkoret ble skrevet av vår mangeårige medlem og tidligere leder Cor Copperud i 2006 i forbindelse med korets 25 års jubileum som blandakor. Siden har vi supplert med årene fram til 2011 hvor på nytt jubilerer.  Som det vil fremgå av historien så har Kolbotnkoret sine røtter tilbake i 1921 da mannskoret Kolbotnkoret ble stiftet.

God fornøyelse.

Vi gifter oss

Kolbotn blanda kor kjent som KOLBOTNKORET ble stiftet  7. sept.1981.

I kormiljøet kalte vi det ”bryllupet”. Det var opprinnelig to kor – mannskoret  Kolbotnkoret, stiftet i 1921 og Kolbotn Damekor, stiftet i 1924.  Kolbotn Damekor mottok i 1979  et ”frierbrev”. Det var fra mannskoret som takket for samarbeidet gjennom mange år, og ”kunne damene tenke seg å utvide dette ytterligere.”

Herrene forbeholdt seg retten til en prøvetid på minst 2 år. Frieren hadde heller ikke noe i mot at partene opptrådte litt på egenhånd.  Når de nå endelig hadde fått seg til å fri, med betenkningstid og retrettmuligheter, ville de ha svaret fort. Brevet var datert 28. august 1979 og de ville ha svar innen 4. september samme år. Damene svarte ja!

Først må man forlove seg

Korene ble enige om å fungere som ett kor i to år, dette kalte vi forlovelsestiden. Det fungerte svært bra og vi ble enige om at vi i fremtiden skulle være ett kor.  Vi valgte ikke å ”slå korene sammen”, men oppløse begge korene og starte et nytt kor.  Hvorfor?  Jo, vi regnet med at det var lettere å få nye medlemmer i et nystartet kor, og det stemte.

Vi etablerer oss, og ansetter den helt riktige dirigenten

Marit Haave ble det nye korets formann.  Korenes dirigent, Egil Hansen, som hadde ivret veldig for denne sammenslåingen, meddelte imidlertid at han så seg nødt til å be om ett års permisjon.  Styret i KOLBOTNKORET syntes imidlertid at det var svært uheldig å starte opp med en vikar som dirigent, og avslo.

Vi måtte derfor per omgående søke ny dirigent, det var mange som søkte, og valget falt på Tom Wiklund – et lykkelig valg. Han var dirigent i perioden  1981 -1992.

Krav som skaper resultater

Med Tom kom det nye krav, bl.a. notekurs og stemmeprøving. Tiden med Tom som dirigent ble både god og givende, med mange store musikalske opplevelser.  Man kan trygt si at han drev koret frem til å bli et av distriktets mest toneangivende voksen-kor på den tiden.

Første tur ut – gikk til Kronborg slott

Allerede sommeren 1982 dro vi ut for å synge. Turen gikk til korvenner i Hvidovre, Oppegårds vennskapsby i Danmark. Vi  både sang og festet med våre nye venner.

På vei til Danmark gjorde vi en liten stopp for å bese Kronborg Slott.  Der ble vi så grepet av stemningen at vi i den ”store flotte salen” stemte i med Locus Iste, et høydepunkt ble det i dobbelt forstand da en skoleklasse, som kom inn mens vi sang, satte seg stille ned på gulvet og hørte på.

Kolbotnkoret gjør kulturen i Oppegårds formannskapsal levende

En tradisjon vi startet opp med ganske tidlig var en vårkonsert i ”Formannskaps salen” i Oppegård Rådhus.  Første gangen i 1983, hadde vi invetert Ski Storband.  Uvant, men morsomt å synge sammen med et storband.

Mange kjente kunstnere hadde vi med oss på disse konsertene, bl.a. Solveig Kringlebotn og Halldis Moren Vesaas;  for å nevne to store navn.

Weekendtur med sang og sosial hygge hver juni måned

En tradisjon vi tok med oss fra de ”gamle” korene,  var at vi reiste på weekendstur før vi tok sommerferie. Vi tok da gjerne kontakt med kulturkontoret og tilbød oss å synge på eventuelle arrangement på stedet vi ønsket å besøke, og ble stort sett tatt godt i mot.

Vi minnes med glede en vakker sommersøndag på Folkemuseet i Valdres, hvor vi fikk delta med vår sang på årets ”gudstjeneste” ute i det fri.

Et annet år dro vi til Flekkefjord. Her stilte gode korvenner opp med flere fine cabincrusere på lørdagen og tok oss med ut i den vakre skjærgården, og søndag fikk vi delta på korstevne ute på Hidra.

Vi besøkte Rjukan i Telemark, et kor på Koppang i Østerdalen, hvor vi fikk være med å feire både at de hadde holdt sammen i 10 år, Glåmdalsmuseet var 75 år – og at det var 50 år siden den første ”utflytterdagen”.

Vi dro også til det fagre Vestlandet, sang og danset og hadde en flott kveld sammen med sangere fra bygda.  De var avholdsfolk innendørs – men de drakk hjemmebrent utendørs.

Det har blitt mange slike turer, som vi minnes med glede, og flere vil det bli.

Ikke en jul uten julekonsert med Kolbotnkoret

Kolbotnkoret synger, som i alle tidligere år, julen inn i Kolbotn kirke.

I mange år til inntekt for julehjelpen.  Med Tom som dirigent fikk vi også synge både i Langhus kirke og Torshov kirke. I senere år har også en gruppe fra koret sunget på selve julaften i Kolbotn Kirke, i samarbeid med Bernt Nordset.

Spennende sangmønstring på Aud Max, Ås

På hele åttitallet deltok koret hvert år på sangermønstringen i Aud Max på Ås.

Her høstet koret etter hvert så mye ros, at vi nesten fikk prestasjonsangst.

Kolbotnkoret synger Salmesymfoni i Oslo Konserthus

Høsten 1985 fikk koret en spennende innbydelse fra Kolbotn Ungdomskorps, som også ble en stor utfordring for koret, og som kuliminerte 13. april 1986 i Konserthuset i Oslo.  Uroppførelse av ”Salmesymfoni” – komponert av Kjell Mørk Karlsen.  Her var det både ”tonale” og ”atonale” toner om hverandre.  Vi kom vellykket i havn.   Her deltok også Oppegårdkoret.

Kolbotnkoret opptrer for første gang sammen med Magnolia Jazzband

I 1986 var formannen Marit Haave, etter mange år som formann først i Damekoret og så arbeidet med en spennende start av det nye koret, sliten og ville ha avløsning.  Ny formann ble Cor Kopperud, et godt valg.

Koret hadde stadig stor fremgang, og vi nærmet oss 10 års jubileet i 1991.  Nå ville vi slå på stortromma og startet feiringen  allerede 21. april samme år med en konsert i Sofiemyr kirke – sammen med Magnolia Jazzband.

Det ble STOR suksess og en flott opplevelse både for oss og publikum. Den store kirken var stappfull, og vi fikk stående taktfast applaus etterpå.

I ”jubileumsrus” reiste koret på tur til Sverige og Finnland.

I Stockholm stilte vi opp midt i Gamla Stan og holdt en improvisert konsert, inntekten ble 5 svenske kroner i en velplassert sangerlue.  På båten til Helsingfors entret vi ubeskjedent scenen hvor vi både sang og danset.

Lørdag skulle Kolbotnkoret holde selve turnè-konserten, den var behørig annonsert og ble holdt i Grankulla kirke utenfor Helsingfors.  Vi sang ”gospel” så veggene i den lille kirken ”bula ut”  –  det var minst fire tilhørere utover de medbrakte, og minst en av dem holdt seg for ørene.

Derimot  i ankomsthallen på hjemturen, der var det mange tilhørere, og de klappet og klappet, så koret måtte synge alt de kom på i farten, om att og om att.  Det var nok turens mest vellykkede konsert.  På selve ”10-års-bryllupsdagen”  7. sept. 91, feiret vi oss selv på Villa Sandvigen. En stilig og festlig aften med taler, sanger og fortjent gave til musikalsk leder Tom Wiklund.

Ny dirigent – nye utfordringer

Våren 1992 deltok Kolbotnkoret på landssangerstevnet i Lillehammer.  Og så – året etter skjedde det noe trist. Tom Wiklund valgte etter 11 år å forlate oss.  Han hadde vokst som korleder i løpet av disse årene og trengte og ønsket seg større utfordringer.

Vi fikk nå for første gang en kvinnelig dirigent, Sidsel Karlsen, 1992-1997.

Det vil si det var ei jente i olabukse, tykke sko og svær genser med T-trøye under.

Etter hvert utviklet hun seg til å bli ”litt av ei dame”, men fortsatt bannet hun som en kar når det passet. Denne jenta hadde ”bein i nesa”, det fikk koret erfare mang`n en gang.  Hun hadde store musikalske evner, dyktig på pianoet og hadde selv en flott stemme.  Sang ofte solopartiene i koret.

Kolbotnkoret hadde i de første 10 årene vokst til det dobbelte, men Tom`s avgang gjorde  nok sitt til at det ble atskillig slankere etter hvert.  Cor Kopperud trakk seg også  som formann; Gerri Ortell het den nye.

Kolbotnkoret presenterer Duke Ellingtons 2.nd Sacred Consert

Kolbotnkoret gir seg ikke, godt hjulpet av Sidsel.  Med innbitt optimisme går vi på nye store oppgaver som:  Duke Ellingtons 2.nd Sacred Consert.  To konserter i fullsatte kirker, 29. og 30. okt.94 Greverud Kirke og Ski nye kirke, sammen med Ski Storband og koret, Rødstrupen, fra Ski.  En fantastisk flott opplevelse.

På forsommeren dette året reiste koret nok en gang til Hvidovre, for å vise våre korvenner der at vi fortsatt holdt sammen, og året etter kom de på gjenvisitt. Vi holdt en fin fest for dem, og de reiste lykkelige hjem til Danmark og lovet å komme snart igjen.

Forskjellen på mannlige og kvinnelige musikalske ledere var nå blitt svært synlig.  Kvinner får nemlig ”kul” på magen og blir borte en stund.  Men det gikk ikke lang tid før Sidsel var på plass igjen.

Vi koser oss i koret

Kolbotnkoret følger sin tradisjon og synger hver jul og 17. mai; gutta får fortsette med sin lille ensomme syttende-mai-morgen-stund.  Så møter de opp, blide og fornøyde,  med fanen, slik de har gjort i alle år.    Fortsatt synger vi også ved flaggheisingen ved Sentrumsbygget, så ved kranspåleggingen ved Rådhuset og så sangerfrokost,  før turen går til Høyås. I mange år var det Bjørkås som fikk besøk av koret, men det ble endret av 17.mai-komiteen.

Vi er blitt 15 år, håpefulle og synger i konsert: Visst skal våren komme

Vi har igjen byttet formann, nok en gang en kvinne, Rigmor Nilssen. Før vi vet ordet av det kommer dagen da mann og damekor har holdt ut med hverandre i 15 år.

Det lille jubileet måtte jo feires med en konsert, og vi inviterte denne gang Langhus veldig blandede kor til å synge sammen med oss.

Valget av dag for konserten var selvfølgelig ikke helt tilfeldig, nei det ble den første virkelige vår-dagen i 1996, 14. april – da spratt løvet ute – og korene sang så tårene spratt inne i Langhus kirke.  Hva vi sang?  Sigvald Tveit`s ”Visst skal våren komme” – selvfølgelig!

Fremdeles 15 – Kolbotnkoret erobrer verden i York, England

Det ble så vellykket at vi fant ut at vi følte at nå måtte vi dra ut i den store verden igjen – til England – til den lille idylliske byen York.  Her følte vi oss som hjemme med en gang; her ”hang jo norske vikinger i veggene” over alt.

Oppildet av vårens store suksess deltok Kolbotnkoret og Langhus veldig blanda kor i en sangkonkurranse der. Vi tok 4. plass.  Stor jubel!  De korene som var foran oss på vinnerlisten var ikke for ”småfolk” å regne; de var nemlig i kammerkor-klassen.

Nye dirigenter kommer og går – uansett flott Ole Paus konsert

Nå var det Sidsel som takket for seg, og vi måtte igjen finne en ny dirigent.  Valget falt på Tonje Fossnes.  Hun valgte dessverre å forlate oss allerede etter ett år, muligens ”slet vi henne helt ut”.  Men en flott og krevende ”Ole Paus” konsert den 26. april 1998 i Kolbotn Kinosal klarte hun å lede oss igjennom med glans.  ”Kaisas sang”, ”Ingen ting å være redd for”, ”Jeg reiser alene”, og mange flere av Ole Paus vakre og ettertenksomme sanger.  Fullt hus!

Våren kommer engang til…..

Vår formann på denne tiden, Ole Endresen, fikk i oppdrag å finne en ny dirigent til oss.  Denne gang falt valget på Jan Fredrik Heyerdahl.   Sammen med ham hadde vi også konserter vi husker med glede. Vi tok opp igjen ”Visst skal våren komme”, denne gang i Sofiemyr kirke.  Han valgte å bruke av korets egne medlemmer til både solosang og ”tekstlesing”, samt en gruppe musikere som ble leid inn.  Det ble en fin og stemningsfull kveld i kirken.

Vi blir tyve, og begynner å ta ansvaret selv

I det herrens år 2001, som det sto i programmet, avholdt Kolbotnkoret med både herre og damestemmer, sin 20 års jubileumskonsert mandag 11. juni i Samfunnshuset.  Denne gang valgte vi en cabarè-lignende konsert.  Igjen brukte Jan Fredriks korets egne medlemmer, et par satt på en ”grønnmalt benk i hagen” og sang den kjente sangen til Gerd og Otto, og fire av korets medlemmer; en sopran, en alt, en tenor og en bass, fikk lov til å synge med Jan Fredrik som solist, Schuberts kjente Nachthelle.  Presentasjonen av programmet underveis var overlatt til flere av korets medlemmer.

Ikke for gamle til å overnatte i gymsaler, ennå..

Årets tur gikk til Sør-Trøndelags sangerstevne på Frøya.  Her fikk vi en litt uvant opplevelse; vi fikk nemlig kun utdelt ett klasserom for overnatting.  Vi tok det sportig, gutta i den ene enden av rommet og jentene i den andre.

Kolbotnkoret gir ikke opp

Fra sommeren 2001 gikk Kolbotnkoret inn i en litt turbulent tid. Jan Fredrik sluttet som dirigent, ingen ville være formann, og to nye dirigenter ble testet, det fungerte dårlig. I denne tiden fikk vi mye hjelp av Bernt Nordset og Trond Gildberg.  Takket være dem kunne vi ta på oss oppdrag, og fortsatt synge ”julen inn” i Kolbotn Kirke. På 17. Mai-arrangementet var det Marit Haave, nå sopransanger i koret som fungerte som dirigent.

Ny dirigent stokker stemmene, og fører oss videre

I 2003 falt tingene mer på plass. Lina K. Dahl overtok som formann, og vi hadde ansatt Tale Mydske som dirigent. Vi dro på sangerstevne til Raufoss og hadde en morsom tur med sangertog i pøsende regnvær, høytidlig konkurranse synging i Raufoss flotte nye kulturhus og fest på lokalet etterpå.

Ida Roggen møter Kolbotnkoret – stemningen stiger

I januar 2004 sto koret der med en sykmeldt dirigent og en vikar som dukket opp på første øvelse.  Vikaren, lys, blid og fager, het Ida Roggen.  Hun skulle vikariere frem til sommeren.  Men kunne en slik ungdom ha erfaring da, med drevne korsangere –

å nei – dette kunne vel aldri gå bra.  Og så var vi jo kjent for å prate fælt – midt i sangen og fått kjeft for det – uten at det hjalp nò særlig.  Ja – ja – vi får gjøre som hun sier. Slenge med armene og snurre rundt i ring.  Vrenge øya og henge ut tunga hver mandag kveld, lage gurglelyder, sukkelyder og pese og late som ingen ting.  Hun blir vel ikke så lenge likevel. Men da vikariatet var over, klarte vi ikke å godta det, alt gikk så mye bedre nå – vi sang mer enn vi pratet. Både kormedlemmer og styret ønsket å beholde Ida som dirigent på fast basis..

Kolbotnkoret penses inn i et positivt toneleie

Dette året ble, Anita Strømkvist, Kolbotnkorets nye formann. Nå er vi igjen inne i en god tid. Med Anita som formann og Ida som dirigent har optimismen kommet tilbake til koret, og vi kunne starte opp med vårt store prosjekt, som hadde vært målet lenge: Gladjazz med Magnolia jazzband.  I tillegg fikk vi med oss Holmlia blandakor.

Vi velger oss konsert med Magnolia Jazzband, igjen….

Det ble jobbet hardt og seriøst – dette skulle bli årets konsert – vi gledet oss!

6. mars 2005, stappfullt i Kolbotn Kinosal, stor jubel fra salen.  A-kapella sanger som Scarborough fair og Java Jive, ble godt mottatt av publikum.  Men når vi dro til med Tribute to Louis Armstrong og Georgia, kokte det i salen. Guttene i Magnolia er jo også mestere i å få opp stemningen.

Weekendtur med sykkeltur i Skagen og konsert på danskebåten

Vårturen gikk dette året til Skagen. Koret startet friskt med minikonsert i avgangshallen

Til Color Line. Ombord koste vi oss med nydelig middag, sang og moro. Dagen etter i Skagen opprettholdt vi den friske stemningen og dro på felles sykkeltur til Kattegatt.

Det ble ingen store konsertopplevelser i Skagen, men vi tok dette igjen med en a-capella konsert på båten. Vi fikk rungende jubel, og det var en flott avslutning før sommerferien.

Kolbotnkoret i lokalmiljø

I denne tiden har vi i likhet med tidligere år, arrangert flere vellykkede korkafèer. Vi har arrangert Piker, Vin og Sang seminar og invitert til Voksen Idol. Vi har fått flere gode presseinnslag og mange nye medlemmer.

Broadway i Kolben, nytt kulturhus nye muligheter

Høsten 2005 tar vi igjen fatt på nye utfordringer. Vi øver fram mot ny stor konsert

14. mars 2006. Med det nye kulturhuset på Kolbotn som åpner da er mulighetene blitt mange. Vi valgte musikk fra kjente musikaler. Konserten fikk navnet, Brodway i Kolben. Her ble det sunget fra West Side Story, Phantom of the opera, Evita m/ flere.

Denne gang hadde koret hentet inn de mest populære musikerne i kommunen.

Vi var så heldige å få med oss Oppegård Janitsjar. Et meget godt valg. Konserten ble en stor suksess.

Den mest seriøse korkonkurransen i Norge er: Syng for oss i Grieghallen

Kolbotnkoret melder seg på. Dette er en meget seriøs konkurranse. Anerkjente dommere hentes inn fra utlandet. Konkurransen arrangeres hvert annet /tredje år. Nå deltok 28 kor – 700 sangere. Nivået er ærlig talt litt for høyt for Kolbotnkoret, men vi ser det som en flott anledning til å ”strekke oss”, og få konstruktive tilbakemeldinger å jobbe videre med. Vi ble høytidelig annonsert og  ledet inn på scenen. Det var en fantastisk akustikk i konsertsalen. En nytelse å synge under slike forhold.  Det ble ingen førsteplass, ei heller pengepremie.  Men vi fikk diplom og god omtale.  Ikke minst kunne vi glede oss over følgende uttalelser fra fagdommerne.

–          variert program som passer koret

–          her er stort potensial – Java jive sang dere fint og levende – en mykhet i klangen som er fin å høre på – Vårsøg mykt musisert med fin innlevelse

–          god tilnærming til stilene

–          har noe som få andre har vist – sangglede.  Takk for det!

Høsten 2006 markerte vi 25 år som blanda kor -lyst til å bli med på laget?

Kan vel trygt si at vi startet 25-års-jubileums-året ganske friskt.  Mer skulle det bli.  Den 21. oktober 2006 arrangerte vi en flott jubileumsfest i Kolben. Det ble Tapas og levende musik.

Søndag  19. nov. 2006 ble det også en gedigen feiring i Kolben. Arrangementet fikk navnet CafeConsert. Vi inviterte til jubileumsfest med høye glass, sprudlevann og masse flott korsang. Vi fikk med oss KoriO, Holmlia blandakor og Greverudsmannskor som gjestekor. I jubileumsåret gledet vi oss over mange nye sangere, Kolbotnkoret teller som 25-åring  43 medlemmer. Det er vi godt fornøyd med, men er ennå åpne for flere av det mannlige slaget. Sopranstemmer har vi også plass til.

2007 deltar vi på korfestival i Kragerø.

 Året er 2008 og Kolbotnkoret drar på USA-turne

Korleder Anita Strømkvist hadde via sine kontakter organisert en reise med innlagte opptredener i midtvesten USA, og i juni 2008 dro vi over.  Det ble raskt klart at vi var i den norske delen av USA, og mange var møtt fram for å vise sin stolthet overfor røttene sine i Norge.  Det ble mange flotte øyeblikk for oss, og vi virkelige koste oss i de 10 dagene reisen varte.  Faglig var det også veldig positivt å se forbedringen som skjedde fra dag til dag, og den siste konserten i Fargo «satt som et skudd».  Alle var blitt veldig trygge på sangene, og vi kunne virkelig slå oss løs. Kalina spilte piano så vakkert at ikke et øye var tørt.  I tillegg hadde vi med noen storsjarmører av noen barn som danset og splite fiolin, og publikum kunne ikke annet enn å smelte.  På turen hadde vi også med vikardirigent Maria Haug, som etterhvert også skulle bli vår nye dirigent.  Anne Bennick tok over som leder i koret, og en ny tid var igang for Kolbotnkoret.

2009 Hair konsert i Kolben med Holmlia Blandakor

Etter USA turne og mange konserter i kirker, ble det noen helt annet året etter. Korturen gikk til Bornholm, men det var noe annet som ble årets høydepunkt.  Vi skulle tilbake til hippi-tiden, og gjenskape stemningen fra filmen og musikalen Hair sammen med Holmlia Blandakor.  Det ble mange øvelser sammen dirigent Hildegunn på Holmlia.  Det var mye tekst som måtte læres, og musikken er faktisk ikke enkel. Utfordringen var stor, og for mange ble den for stor.  Noen valgte å ta en pause fra koret, og det ble en tøff jobb for de som var med videre.  Igjen så det vanskelig ut, og vi lurte på hvordan dette skulle gå.  Men Hildegunn oppmuntret oss, og trodde på oss.  Når det store dagen kom så var vi fortsatt i tvil, men når musikken var igang med Aquarius så ble vi hippier alle sammen, og det en uforglemmelig kveld sammen med Homlia Blandakor.

Etter at vi var ferdig med Hair-konserten var Maria Haug på plass som ny dirigent for koret, og vi kunne takke av Ida Roggen som vi hadde blitt så glad i gjennom mange år som dirigent.

2010  Tur til Dalsland

2011 Jubilieumsåret.

Tur til Hurum
30 års Jubileumskonsert i Kolben.