2024
Kortur vi sent vil glemme – Garda, Italia
Året 2024 starter med vår kortur til Italia. Turen gikk til Gardasjøen og vakre Verona. Der deltok vi på Garda Korfestival.
Det ble en minnerik tur sammen med gode korvenner. Vi hadde en veldig fin tur sammen. Det ble konserter, og mye sosialt. Båttur på Gardasjøen, byvandring i Verona og mye god mat og drikke.
Vi ser tilbake på en ekstra spesiell opplevelse fra vår konsert i kirken Madonna della Corona, Garda. En kirke som halveis henger ut av fjellveggen. Det var en magisk opplevelse som vi sent vil glemme. Nydlig var det.
17 mai
17 mai viser seg fra sin fineste side denne dagen. Solen skinner på oss klokken åtte denne morgen. Stemningen er god og gleden er til å kjenne på over at vi skal ha en hyggelig 17 mai sammen.
Vi synger i tradisjon tro på Kolbotn Torg under flaggheisingen. Med oss har vi Kolbotn pike- og guttemusikkkorps og speiderne. En verdig markering!
Etter flaggheisen beveget vi oss videre til Høyås hvor vi hadde vår hyggelige 17 mai frokost. Frokosten er bare med oss i koret sammen med familie eller en god venn. Det er en veldig koselig og hyggelig tradisjon som vi setter pris på.
Etter vår frokost sang vi for beboerne og deres gjester. Det er så givende å se gleden og engasjementet fra dem. Det ble en flott konsert for dem.
En hyggelig 17 mai med Kolbotnkoret!
Roseslottet
Det var fint å være med på korfestivalen på Roseslottet i fjor så vi tok turen dit igjen. Vi hadde en flott konsert hvor vi sprudlet av korglede og sang for de fremmøtte. Enda en nydelig dag på Roseslottet. Tross kontrasten til alle maleriene fra vår historie fra andre verdenskrig som preger Roseslottet.
2023
KOLBOTNKORET – Det finnes ikke større glede enn å glede andre med korsang
I tradisjon tro var Kolbotnkoret å finne på Kolbotn Torg 17 mai under flaggheisingen. Kolbotnkoret sang sammen med speiderne og Kolbotn pike- og guttemusikkorps. Ordføreren og veteranene fra internasjonale operasjoner holdt taler og nedla krans til heder og ære for alle falne i krig og etter krig. En ærverdig begivenhet til å kjenne på, og publikum ble rørt til tårer.
Turen videre for Kolbotnkoret, gikk til Høyås på Tårnåsen for en konsert for beboerne og deres besøkende. Konserten hadde innslag med både 17 mai- sanger og andre kjente sanger. De som ønsket det ble med å sang. Det er ikke mer givende enn å glede alle beboerne på Høyås med korsang.
Før konserten hadde koret 17 mai frokost sammen med familien eller en venn.
Kolbotnkoret har i en årrekke bidratt i lokalmiljøet til Nordre Follo som er givende å få være en del av. Det finnes ikke større glede enn å glede andre med det vi aller mest liker, og det er korsang sammen med Kolbotnkoret
Landssangertreffet
Kolbotnkoret deltok sammen med 24 andre kor fra Østlandet og tilreisende fra Agder og Troms på Landssangertreffet i Fredrikstad i 2-4 juni. Norsk Sangerforum var arrangør av treffet og det var litt spenning knyttet til arrangementet da det var første gangen det ble arrangert et Landssangertreff. Arrangementet ble høytidelig åpnet i Fredrikstad Domkirke av ordføreren i Fredrikstad. Programmet var fullspekket med konserter, seminarer og hyggelig samvær hele helgen. Når det først samles mange sangere så blir det jo liv med flere spontane minikonserter på scenen om kveldene.
Lørdag hadde vi et to timers veldig nyttig og lærerikt stemmebrukseminar, som vi tar med oss videre. Senere på kvelden ble det en fantastisk konsert med Odd René Andersen i den Blå Grotte i Kulturhuset i Fredrikstad da alle vi korsangerne fikk kore flerstemt på flere av sangene. Det var flott. Det var også utrolig fint å være med Kolbotnkoret hvor vi holdt en minikonsert i den ærverdige aulaen i det gamle biblioteket i Fredrikstad. Denne gangen ble det kun korsang av damene. Det var en ny opplevelse, som gikk fint, selv om vi nok aller helst ønsket å ha med oss herrene slik at vi sang konserten som det blandakoret vi er. Helgen ble fylt med mye sang og moro! Det er alltid gøy å møte andre kor! Vi forstår rett og slett ikke, at ikke flere blir med å synge 🙂
Roseslottet Sommerkorfestival
Kolbotnkoret var med på Roseslottets Sommerkorfestival 11 juni 2023. Arrangementet var i samarbeid med Norges Korforbund Oslo Akerhus. Det var 18 kor som deltok med hver sin minikonsert på Roseslottets scene. I følge Roseslottet er menneskestemmen og Roseslottets scene blitt et symbol for et demokratisk samlingsrom som inspirerer til ytringsfrihet, glede, samvær og ettertanke.
Det er ikke til å legge skjul på at det er en egen stemning å gå blant alle maleriene på Roseslottet som forteller en historie fra andre verdenskrig. Maleriene gjør inntrykk på enhver. Kontrasten ble stor med lyden fra Roseslottets scene, hvor det høres korsang fra Kolbotnkoret. Kanskje noen av gjestene fikk frysninger på armen, kjente det rykket litt i dansefoten eller fikk et tilbakeblikk til et godt minne. Uansett var det et arrangement som skapte glede, samvær og ettertanke. Sang har sin magi.
INTO THE NIGHT
Konserten «Into the night» var i Kolben kulturhus 17 oktober. Koret fornyet seg noe til denne konserten, og nytt av året var det enkel koreografi til sangene. Det var spennende å prøve noe nytt, og for konserten var den med og skapte en helhet. Det var inspirerende å ha med oss Grigory, en meget dyktig dirigent, med et stort engasjement for konserten som ble smittende. Grigory løftet koret musikalsk til nye høyder.
Inspirasjonen til konserten kom fra Twin Peaks, og vi hadde med «Into the Night» som en skikkelig kul, mystisk og nervepirrende sang om natten i vårt repertoar. Det var Kolbotnkorets dirigent, Grigory Martyushenko, som stod for ideen og koreografien til konserten. Vibeke medvirket med ideer, koreografi og regi.
For å lage en konsert med inspirasjon fra Twin Peaks hadde Grigory gjort et dypdykk i musikkarkivet og funnet frem sanger som omhandler natten. Det viste seg at det faktisk er en del musikere og komponister som har natten som et tema i sine sanger. Natten er et tema som dukker opp hos både Anne Grete Preus og Bjørn Eidsvåg. To av deres sanger var med i repertoaret til konserten, sammen med andre kjente norske og utenlandske musikere og komponistene. Mange av dem var godt kjent for publikum. Resultatet ble en time musikalsk reise i Twin Peaks univers, med sanger som omhandler drømmer, håp, vanvidd, undring og gåtefullhet.
Fra Twin Peaks serien ble det gjensyn med 3 karakterer. Vibeke spilte Log lady, Lene spilte Laura Palmer og Jokum spilte Bob. Publikum gav oss masse ros i ettertid. De lo og syntes det var veldig gøy med skuespill sammen med korsang. De likte korets fornyelse.
Med oss hadde vi med et band. Som flere ganger tidligere samarbeider koret med dyktige lokale musikere. Bandet består av Christian Lund på trommer, Johan Os Stave på gitar og Odd Inge Rand på bass. Det ble en magisk helaften.
Utover sang med blandakoret var det innslag hvor mannskoret sang både «Good night ladies» og «Sov på min arm». Damekoret sang «Dream a little dream». Flotte fremførelser. Trioen Ineke, Aud og Vibeke sang nydelig «Sumarnatt» sammen med koret. Snefrid kvitret så fint «Blackbird» fra salen. Og Kirsti danset vakkert og fremførte en flott egen koreografert dans til «Fly me to the moon».
Bildeserien under konserten var laget av Grigory med fine bilder fra korets medlemmer og familie.
Det er en konsert koret sent vil glemme. Koret ser tilbake til en konsert som var annerledes, utfordrende, nytt og veldig veldig gøy å få være en del av. Det ble en virkelig flott konsert.
Kolbotnkoret har lange tradisjoner med konserter på Kolbotn.
Julestemning til å føle på – Kolbotnkorets julekonsert
En vinternatt i desember. Mørket hadde senket seg og snøen lå hvit utenfor kirken. Det var vakkert, og det ble en egen stemning i Kolbotn Kirke den kvelden. Det er julekonsert med Kolbotnkoret i Kolbotn Kirke. Juletoner fyllte kirkerommet, og julestemningen var til å føle på.
Kolbotnkoret hadde sin julekonsert den 7 desember. Repertoaret var flere kjente og kjære julesanger som Deck the Hall, Happy Christmas, Det kimer nå til julefest, Winter Wonderland med flere. Det var vakkert fremført av koret sammen med korets dirigent Grigory Martyushenko, og Asgard Beste ved piano og orgel.
Under årets konsert var det også solister fra egne rekker. Trioen Snefrid, Camilla og Vibeke sang fantastisk «Mitt hjerte alltid vanker» og «Den store stjerna» sammen med koret.
Damekoret hadde sitt eget nydelige innslag denne kvelden med «Det hev ei rose sprunge», og mannskoret briljerte med «White Christmas» med solist Are til full applaus. Det var også innslag fra enten mannskoret eller damekoret hvor de sang enkelt vers fra noen av sangene sammen med koret.
I tradisjon tro var det allsang med alle fremmøtte. En får bare frysninger av en nesten fullsatt kirke som synger «Deilig er Jorden» sammen med koret.
2022
Julekonsert
Årets Julekonsert med Kolbotnkoret var den 27. november, 1 advent. Det første adventslyset ble tent sammen med allsang fra både publikum og Kolbotnkoret. Julemagien er fullkommen. Etter tre år med venting har vi endelig fått gjennomført vår etterlengtede julekonsert.
Det har vært en travel tid med innøving sammen med vår eminente dirigent Grigory. Det finnes ikke nok ord til å beskrive hvor heldige vi er som har akkurat han. Som et kor har vi bare vokst, og det er helt sikkert at vi kommer til å vokse videre som et kor. Han har tryllet frem de fineste julesanger sammen med koret, og publikum var over seg av begeistring. Det var både magisk og rørende.
Grigory stilte også opp som vår solist og vi er helt sikre på at det traff publikum midt i hjerte.
Endelig fikk vi gledet alle som kom i Kolbotn Kirke med våre julesanger, og vi gikk hjem alle med en god porsjon julestemning.
HISTORIE fra 1921
For å finne opprinnelsen til Kolbotnkoret må vi helt tilbake til begynnelsen av det nittende århundre. Da var det avholdstid i Norge. Uten sammenligning forøvrig, ble det nettopp på denne tiden sådd en mengde «kulturfrø» med etablering av mange kor og korps. Ved hjelp av ildsjeler og dugnadsånd ble det lagt skikkelig grobunn for kulturlivet i Oppegård. Det spirte, vokste og spredde seg raskt. Nå i vår tid kan vi glede oss over et sang og musikkmiljø som stå i full blomst. Kolbotnkoret har dype røtter her på Kolbotn, og det er vi stolte av!
Her kommer hele begynnelsen av historien (biografien) om Kolbotnkoret forfattet og fremført som tale av Marit Haave ved korets jubileum i 1986:
Den 18. januar 1921 ble det på Steinor Bedehus (nederst i Bekkeliveien) født en liten gutt som fikk navnet MANKOR. Guttens første far het Adolf E. Olsen. Det viste seg ganske fort at denne gutten var så utrolig flink til å synge. Adolf E. Olsen fikk derfor en til å ta seg av MANKORs musikalske utvikling. Han het Trygve Bratland. MANKOR vokste og utviklet seg og ble til stor glede for folk på Kolbotn.
Kolbotnkoret på sangerstevne i Drammen 1923
Kolbotnkoret på utflukt 1925
Så hendte det noe stort igjen! Den 6. november 1924 ble det nemlig født en liten pike på Kolbotn, som viste seg å være like flink til å synge som MANKOR. Pikens første mor het fru Bjørnstad. Hun fikk god hjelp ved fødselen av Therese Hansen. Piken fikk navnet DAMKOR, og siden hun var så flink til å synge, måtte hun få noen til å hjelpe seg musikalsk. De første årene var det forskjellige lærere på stedet som fikk denne oppgaven, først Gjerland, så Sæther, og enda en i en overgangsperiode. Jeg vet ikke om det er fordi jenter er litt lunefulle at det ble så mange de fire første årene. Men så i 1928 begynte det store eventyret for DAMKOR. Arne Ertnes (organist i Bækkelaget kirke) tok ansvaret for hennes musikalske ferdigheter, og det var nå de store ting virkelig begynte å skje. Ertnes hadde også en god venn i komponisten Sigurd Islandsmoen, som komponerte mange sanger for den flinke piken.
Kolbotn damekor 1928. Bildet er tatt i nærheten av Kolbotn skole.
Det ble mange opptredener i Kringkastingen, stadig vekk, og hun reiste på turneer til utlandet, både Danmark og Sverige. En gang var til og med DAMKOR valgt ut til å representere Norge i en nordisk konsert i Malmö. Og hør bare hva svenske aviser skrev:
«Damen demonstrerade en förfinad klang som än näppeligen kan karaktärisera som annet än ädelt klingande violinton» Og de sier videre: «en särskild ros til altrösten – så djup og likeväl så från «magklang» kemisk rena damröst hör man sällan».
Vi har kanskje glemt å fortelle at DAMKOR sang over flere oktaver. Det gjorde forresten MANKOR også. Han hadde også stor suksess, i sær etter at Tor Staver overtok ansvaret for det musikalske en gang tidlig i 30-årene. MANKOR sang blant annet sammen med – ja, det er helt sant – Kirsten Flagstad. Og ikke å forglemme, sammen med Lalla og Carsten Karlsen. Han fikk også ved en anledning synge for Kongen og Kronprinsen.
Ganske tidlig begynte DAMKOR og MANKOR å titte på hverandre. Blant annet da det i 1932 ble innviet en ny kirke, Kolbotn kirke, deltok både DAMKOR og MANKOR. Og så begynte et viktig samarbeide, nemlig å «synge julen inn» i denne fine kirken. Da var de gjerne sammen resten av kvelden også, drakk kaffe og danset litt sammen. Og så 17. mai da, da spiste de frokost sammen og var «søttendemaikjærester» hele formiddagen. Det hendte også at MANKOR var i det romantiske hjørne og sang en madrigal, kun for DAMKOR. På hennes 50 års dag kom han med roser og sang «Får jag lämna nogre blommer». Ja, så det var jo litt romantikk innimellom.
Årene gikk og de opptrådte hver for seg og sammen. Nye musikalske ledere kom og gikk, blant annet hadde DAMKOR pastor Ivar Rud i syv år. Og som alle moderne barn, fikk de også opp gjennom årene nye fedre og mødre. Men så i 1979, hadde de samme musikalske leder, Egil Hansen. Faren til MANKOR, Kjell Arena, diskuterte nå litt med sine rådgivere og mente at MANKOR burde sende et frierbrev til DAMKOR. Moren til DAMKOR, Marit Haave, måtte også diskutere litt med sine rådgivere, og de mente at DAMKOR burde svare «Ja!».
Vi må få sitere litt fra dette romantiske frierbrevet:
«Takker først for samarbeidet gjennom mange år, og kan damen tenke seg å utvide samarbeidet ytterligere? MANKOR vil gjerne det og kan tenke seg en prøvetid på minst 2 år.»
Frieren hadde heller ikke noe imot at partene noen ganger også opptrådte litt på egenhånd. På dette tidspunktet var MANKOR blitt en voksen mann på 58 år, og hans utvalgte DAMKOR var blitt 55 år. Når han så endelig hadde fått seg til å fri, «med betenkningstid og retrettmuligheter», ville han ha svaret fort. Brevet var datert 28. august 1979, og svaret ville han ha inne 4. september samme år. Ja, DAMKOR hadde lenge kikket på ham på ramme alvor, og trengte ikke så lang tid på å gi et svar. Og svaret ble JA.
Så begynte en spennende forlovelsestid. De kom sammen en dag hver uke og opptrådte mye sammen. De reiste til og med på weekendtur sammen både til Sollentuna i Sverige og til Lillehammer der de blant annet deltok på Husmannsdagene. Folovelsestiden, minst 2 år, gikk fort. Og avgjørelsen ble tatt. Selv om mange var i mot dette ekteskapet, ble det våren 1981 bestemt at bryllupet skulle stå til høsten. Men først ville MANKOR ha sin siste ungkarstur, og de dro på weekendtur alene. Ryktene sier at det ble litt ensomt og at det var dårlig med damer der, så han angret nok på at han ikke hadde tatt med DAMKOR likevel. Men DAMKOR, som ikke ville være dårligere, dro til Venabu på tur.
Og så, den 7. september 1981 stod bryllupet. Her skulle jo historien egentlig stoppe med «så levde de lykkelige alle sine dager og snipp, snapp, snute». Men slik er jo ikke alltid livet, det fortsetter gjerne, både på godt og ondt. Det aller første problemet oppstod like før bryllupet. Deres felles musikalske leder ba om ett års permisjon. Men Marit Haave, som var moren til både DAMKOR og MANKOR, og hennes rådgivere sa at DAMKOR og MANKOR måtte si «take us or leave us»!
Han sluttet og paret måtte ut på leting etter en ny musikalsk leder. Det var mange som ville blir musikalsk leder, og valget falt på Tom Wicklund, et lykkelig valg! DAMKOR og MANKOR startet nå på sin nye karriere. Det ble en god og givende tid, full av musikalske opplevelser. Tom var nok litt strengere enn de tidligere lederne, paret måtte til og med gå på notekurs, men de ble riktig flinke og fikk mye ros. I all sin trivsel la de godt på seg begge to. Siden begge hadde KOR i navnet sitt og bodde på Kolbotn, tok paret etternavnet KOLBOTNKORET. Her stopper historien om opprinnelsen til KOLBOTNKORET.
Kolbotnkoret gjennom 30 år 1981 – 2011
Den videre historien om Kolbotnkoret fra 1981 er skrevet av vårt mangeårige medlem og tidligere leder Cor Kopperud i 2006 i forbindelse med korets 25 års jubileum som blandakor. Siden har vi supplert med årene frem til 2011 hvor vi på nytt jubilerer. Som det fremgår av historien har Kolbotnkoret sine røtter tilbake til 1921 da mannskoret Kolbotnkoret ble stiftet.
God fornøyelse!
Vi gifter oss
Kolbotn blanda kor kjent som KOLBOTNKORET ble stiftet 7. sept.1981.
I kormiljøet kalte vi det ”bryllupet”. Det var opprinnelig to kor – mannskoret Kolbotnkoret, stiftet i 1921 og Kolbotn Damekor, stiftet i 1924. Kolbotn Damekor mottok i 1979 et ”frierbrev”. Det var fra mannskoret som takket for samarbeidet gjennom mange år, og ”kunne damene tenke seg å utvide dette ytterligere.”
Herrene forbeholdt seg retten til en prøvetid på minst 2 år. Frieren hadde heller ikke noe i mot at partene opptrådte litt på egenhånd. Når de nå endelig hadde fått seg til å fri, med betenkningstid og retrettmuligheter, ville de ha svaret fort. Brevet var datert 28. august 1979 og de ville ha svar innen 4. september samme år. Damene svarte ja!
Først må man forlove seg
Korene ble enige om å fungere som ett kor i to år, dette kalte vi forlovelsestiden. Det fungerte svært bra og vi ble enige om at vi i fremtiden skulle være ett kor. Vi valgte ikke å ”slå korene sammen”, men oppløse begge korene og starte et nytt kor. Hvorfor? Jo, vi regnet med at det var lettere å få nye medlemmer i et nystartet kor, og det stemte.
Vi etablerer oss, og ansetter den helt riktige dirigenten
Marit Haave ble det nye korets formann. Korenes dirigent, Egil Hansen, som hadde ivret veldig for denne sammenslåingen, meddelte imidlertid at han så seg nødt til å be om ett års permisjon. Styret i KOLBOTNKORET syntes imidlertid at det var svært uheldig å starte opp med en vikar som dirigent, og avslo.
Vi måtte derfor per omgående søke ny dirigent, det var mange som søkte, og valget falt på Tom Wiklund – et lykkelig valg. Han var dirigent i perioden 1981 -1992.
Krav som skaper resultater
Med Tom kom det nye krav, bl.a. notekurs og stemmeprøving. Tiden med Tom som dirigent ble både god og givende, med mange store musikalske opplevelser. Man kan trygt si at han drev koret frem til å bli et av distriktets mest toneangivende voksen-kor på den tiden.
Første tur ut – gikk til Kronborg slott
Allerede sommeren 1982 dro vi ut for å synge. Turen gikk til korvenner i Hvidovre, Oppegårds vennskapsby i Danmark. Vi både sang og festet med våre nye venner.
På vei til Danmark gjorde vi en liten stopp for å bese Kronborg Slott. Der ble vi så grepet av stemningen at vi i den ”store flotte salen” stemte i med Locus Iste, et høydepunkt ble det i dobbelt forstand da en skoleklasse, som kom inn mens vi sang, satte seg stille ned på gulvet og hørte på.
Kolbotnkoret gjør kulturen i Oppegårds formannskapsal levende
En tradisjon vi startet opp med ganske tidlig var en vårkonsert i ”Formannskaps salen” i Oppegård Rådhus. Første gangen i 1983, hadde vi invetert Ski Storband. Uvant, men morsomt å synge sammen med et storband.
Mange kjente kunstnere hadde vi med oss på disse konsertene, bl.a. Solveig Kringlebotn og Halldis Moren Vesaas; for å nevne to store navn.
Weekendtur med sang og sosial hygge hver juni måned
En tradisjon vi tok med oss fra de ”gamle” korene, var at vi reiste på weekendstur før vi tok sommerferie. Vi tok da gjerne kontakt med kulturkontoret og tilbød oss å synge på eventuelle arrangement på stedet vi ønsket å besøke, og ble stort sett tatt godt i mot.
Vi minnes med glede en vakker sommersøndag på Folkemuseet i Valdres, hvor vi fikk delta med vår sang på årets ”gudstjeneste” ute i det fri.
Et annet år dro vi til Flekkefjord. Her stilte gode korvenner opp med flere fine cabincrusere på lørdagen og tok oss med ut i den vakre skjærgården, og søndag fikk vi delta på korstevne ute på Hidra.
Vi besøkte Rjukan i Telemark, et kor på Koppang i Østerdalen, hvor vi fikk være med å feire både at de hadde holdt sammen i 10 år, Glåmdalsmuseet var 75 år – og at det var 50 år siden den første ”utflytterdagen”.
Vi dro også til det fagre Vestlandet, sang og danset og hadde en flott kveld sammen med sangere fra bygda. De var avholdsfolk innendørs – men de drakk hjemmebrent utendørs.
Det har blitt mange slike turer, som vi minnes med glede, og flere vil det bli.
Ikke en jul uten julekonsert med Kolbotnkoret
Kolbotnkoret synger, som i alle tidligere år, julen inn i Kolbotn kirke.
I mange år til inntekt for julehjelpen. Med Tom som dirigent fikk vi også synge både i Langhus kirke og Torshov kirke. I senere år har også en gruppe fra koret sunget på selve julaften i Kolbotn Kirke, i samarbeid med Bernt Nordset.
Spennende sangmønstring på Aud Max, Ås
På hele åttitallet deltok koret hvert år på sangermønstringen i Aud Max på Ås.
Her høstet koret etter hvert så mye ros, at vi nesten fikk prestasjonsangst.
Kolbotnkoret synger Salmesymfoni i Oslo Konserthus
Høsten 1985 fikk koret en spennende innbydelse fra Kolbotn Ungdomskorps, som også ble en stor utfordring for koret, og som kuliminerte 13. april 1986 i Konserthuset i Oslo. Uroppførelse av ”Salmesymfoni” – komponert av Kjell Mørk Karlsen. Her var det både ”tonale” og ”atonale” toner om hverandre. Vi kom vellykket i havn. Her deltok også Oppegårdkoret.
Kolbotnkoret opptrer for første gang sammen med Magnolia Jazzband
I 1986 var formannen Marit Haave, etter mange år som formann først i Damekoret og så arbeidet med en spennende start av det nye koret, sliten og ville ha avløsning. Ny formann ble Cor Kopperud, et godt valg.
Koret hadde stadig stor fremgang, og vi nærmet oss 10 års jubileet i 1991. Nå ville vi slå på stortromma og startet feiringen allerede 21. april samme år med en konsert i Sofiemyr kirke – sammen med Magnolia Jazzband.
Det ble STOR suksess og en flott opplevelse både for oss og publikum. Den store kirken var stappfull, og vi fikk stående taktfast applaus etterpå.
I ”jubileumsrus” reiste koret på tur til Sverige og Finnland.
I Stockholm stilte vi opp midt i Gamla Stan og holdt en improvisert konsert, inntekten ble 5 svenske kroner i en velplassert sangerlue. På båten til Helsingfors entret vi ubeskjedent scenen hvor vi både sang og danset.
Lørdag skulle Kolbotnkoret holde selve turnè-konserten, den var behørig annonsert og ble holdt i Grankulla kirke utenfor Helsingfors. Vi sang ”gospel” så veggene i den lille kirken ”bula ut” – det var minst fire tilhørere utover de medbrakte, og minst en av dem holdt seg for ørene.
Derimot i ankomsthallen på hjemturen, der var det mange tilhørere, og de klappet og klappet, så koret måtte synge alt de kom på i farten, om att og om att. Det var nok turens mest vellykkede konsert. På selve ”10-års-bryllupsdagen” 7. sept. 91, feiret vi oss selv på Villa Sandvigen. En stilig og festlig aften med taler, sanger og fortjent gave til musikalsk leder Tom Wiklund.
Ny dirigent – nye utfordringer
Våren 1992 deltok Kolbotnkoret på landssangerstevnet i Lillehammer. Og så – året etter skjedde det noe trist. Tom Wiklund valgte etter 11 år å forlate oss. Han hadde vokst som korleder i løpet av disse årene og trengte og ønsket seg større utfordringer.
Vi fikk nå for første gang en kvinnelig dirigent, Sidsel Karlsen, 1992-1997.
Det vil si det var ei jente i olabukse, tykke sko og svær genser med T-trøye under.
Etter hvert utviklet hun seg til å bli ”litt av ei dame”, men fortsatt bannet hun som en kar når det passet. Denne jenta hadde ”bein i nesa”, det fikk koret erfare mang`n en gang. Hun hadde store musikalske evner, dyktig på pianoet og hadde selv en flott stemme. Sang ofte solopartiene i koret.
Kolbotnkoret hadde i de første 10 årene vokst til det dobbelte, men Tom`s avgang gjorde nok sitt til at det ble atskillig slankere etter hvert. Cor Kopperud trakk seg også som formann; Gerri Ortell het den nye.
Kolbotnkoret presenterer Duke Ellingtons 2.nd Sacred Consert
Kolbotnkoret gir seg ikke, godt hjulpet av Sidsel. Med innbitt optimisme går vi på nye store oppgaver som: Duke Ellingtons 2.nd Sacred Consert. To konserter i fullsatte kirker, 29. og 30. okt.94 Greverud Kirke og Ski nye kirke, sammen med Ski Storband og koret, Rødstrupen, fra Ski. En fantastisk flott opplevelse.
På forsommeren dette året reiste koret nok en gang til Hvidovre, for å vise våre korvenner der at vi fortsatt holdt sammen, og året etter kom de på gjenvisitt. Vi holdt en fin fest for dem, og de reiste lykkelige hjem til Danmark og lovet å komme snart igjen.
Forskjellen på mannlige og kvinnelige musikalske ledere var nå blitt svært synlig. Kvinner får nemlig ”kul” på magen og blir borte en stund. Men det gikk ikke lang tid før Sidsel var på plass igjen.
Vi koser oss i koret
Kolbotnkoret følger sin tradisjon og synger hver jul og 17. mai; gutta får fortsette med sin lille ensomme syttende-mai-morgen-stund. Så møter de opp, blide og fornøyde, med fanen, slik de har gjort i alle år. Fortsatt synger vi også ved flaggheisingen ved Sentrumsbygget, så ved kranspåleggingen ved Rådhuset og så sangerfrokost, før turen går til Høyås. I mange år var det Bjørkås som fikk besøk av koret, men det ble endret av 17.mai-komiteen.
Vi er blitt 15 år, håpefulle og synger i konsert: Visst skal våren komme
Vi har igjen byttet formann, nok en gang en kvinne, Rigmor Nilssen. Før vi vet ordet av det kommer dagen da mann og damekor har holdt ut med hverandre i 15 år.
Det lille jubileet måtte jo feires med en konsert, og vi inviterte denne gang Langhus veldig blandede kor til å synge sammen med oss.
Valget av dag for konserten var selvfølgelig ikke helt tilfeldig, nei det ble den første virkelige vår-dagen i 1996, 14. april – da spratt løvet ute – og korene sang så tårene spratt inne i Langhus kirke. Hva vi sang? Sigvald Tveit`s ”Visst skal våren komme” – selvfølgelig!
Fremdeles 15 – Kolbotnkoret erobrer verden i York, England
Det ble så vellykket at vi fant ut at vi følte at nå måtte vi dra ut i den store verden igjen – til England – til den lille idylliske byen York. Her følte vi oss som hjemme med en gang; her ”hang jo norske vikinger i veggene” over alt.
Oppildet av vårens store suksess deltok Kolbotnkoret og Langhus veldig blanda kor i en sangkonkurranse der. Vi tok 4. plass. Stor jubel! De korene som var foran oss på vinnerlisten var ikke for ”småfolk” å regne; de var nemlig i kammerkor-klassen.
Nye dirigenter kommer og går – uansett flott Ole Paus konsert
Nå var det Sidsel som takket for seg, og vi måtte igjen finne en ny dirigent. Valget falt på Tonje Fossnes. Hun valgte dessverre å forlate oss allerede etter ett år, muligens ”slet vi henne helt ut”. Men en flott og krevende ”Ole Paus” konsert den 26. april 1998 i Kolbotn Kinosal klarte hun å lede oss igjennom med glans. ”Kaisas sang”, ”Ingen ting å være redd for”, ”Jeg reiser alene”, og mange flere av Ole Paus vakre og ettertenksomme sanger. Fullt hus!
Våren kommer engang til…..
Vår formann på denne tiden, Ole Endresen, fikk i oppdrag å finne en ny dirigent til oss. Denne gang falt valget på Jan Fredrik Heyerdahl. Sammen med ham hadde vi også konserter vi husker med glede. Vi tok opp igjen ”Visst skal våren komme”, denne gang i Sofiemyr kirke. Han valgte å bruke av korets egne medlemmer til både solosang og ”tekstlesing”, samt en gruppe musikere som ble leid inn. Det ble en fin og stemningsfull kveld i kirken.
Vi blir tyve, og begynner å ta ansvaret selv
I det herrens år 2001, som det sto i programmet, avholdt Kolbotnkoret med både herre og damestemmer, sin 20 års jubileumskonsert mandag 11. juni i Samfunnshuset. Denne gang valgte vi en cabarè-lignende konsert. Igjen brukte Jan Fredriks korets egne medlemmer, et par satt på en ”grønnmalt benk i hagen” og sang den kjente sangen til Gerd og Otto, og fire av korets medlemmer; en sopran, en alt, en tenor og en bass, fikk lov til å synge med Jan Fredrik som solist, Schuberts kjente Nachthelle. Presentasjonen av programmet underveis var overlatt til flere av korets medlemmer.
Ikke for gamle til å overnatte i gymsaler, ennå..
Årets tur gikk til Sør-Trøndelags sangerstevne på Frøya. Her fikk vi en litt uvant opplevelse; vi fikk nemlig kun utdelt ett klasserom for overnatting. Vi tok det sportig, gutta i den ene enden av rommet og jentene i den andre.
Kolbotnkoret gir ikke opp
Fra sommeren 2001 gikk Kolbotnkoret inn i en litt turbulent tid. Jan Fredrik sluttet som dirigent, ingen ville være formann, og to nye dirigenter ble testet, det fungerte dårlig. I denne tiden fikk vi mye hjelp av Bernt Nordset og Trond Gildberg. Takket være dem kunne vi ta på oss oppdrag, og fortsatt synge ”julen inn” i Kolbotn Kirke. På 17. Mai-arrangementet var det Marit Haave, nå sopransanger i koret som fungerte som dirigent.
Ny dirigent stokker stemmene, og fører oss videre
I 2003 falt tingene mer på plass. Lina K. Dahl overtok som formann, og vi hadde ansatt Tale Mydske som dirigent. Vi dro på sangerstevne til Raufoss og hadde en morsom tur med sangertog i pøsende regnvær, høytidlig konkurranse synging i Raufoss flotte nye kulturhus og fest på lokalet etterpå.
Ida Roggen møter Kolbotnkoret – stemningen stiger
I januar 2004 sto koret der med en sykmeldt dirigent og en vikar som dukket opp på første øvelse. Vikaren, lys, blid og fager, het Ida Roggen. Hun skulle vikariere frem til sommeren. Men kunne en slik ungdom ha erfaring da, med drevne korsangere –
å nei – dette kunne vel aldri gå bra. Og så var vi jo kjent for å prate fælt – midt i sangen og fått kjeft for det – uten at det hjalp nò særlig. Ja – ja – vi får gjøre som hun sier. Slenge med armene og snurre rundt i ring. Vrenge øya og henge ut tunga hver mandag kveld, lage gurglelyder, sukkelyder og pese og late som ingen ting. Hun blir vel ikke så lenge likevel. Men da vikariatet var over, klarte vi ikke å godta det, alt gikk så mye bedre nå – vi sang mer enn vi pratet. Både kormedlemmer og styret ønsket å beholde Ida som dirigent på fast basis..
Kolbotnkoret penses inn i et positivt toneleie
Dette året ble, Anita Strømkvist, Kolbotnkorets nye formann. Nå er vi igjen inne i en god tid. Med Anita som formann og Ida som dirigent har optimismen kommet tilbake til koret, og vi kunne starte opp med vårt store prosjekt, som hadde vært målet lenge: Gladjazz med Magnolia jazzband. I tillegg fikk vi med oss Holmlia blandakor.
Vi velger oss konsert med Magnolia Jazzband, igjen….
Det ble jobbet hardt og seriøst – dette skulle bli årets konsert – vi gledet oss!
6. mars 2005, stappfullt i Kolbotn Kinosal, stor jubel fra salen. A-kapella sanger som Scarborough fair og Java Jive, ble godt mottatt av publikum. Men når vi dro til med Tribute to Louis Armstrong og Georgia, kokte det i salen. Guttene i Magnolia er jo også mestere i å få opp stemningen.
Weekendtur med sykkeltur i Skagen og konsert på danskebåten
Vårturen gikk dette året til Skagen. Koret startet friskt med minikonsert i avgangshallen
Til Color Line. Ombord koste vi oss med nydelig middag, sang og moro. Dagen etter i Skagen opprettholdt vi den friske stemningen og dro på felles sykkeltur til Kattegatt.
Det ble ingen store konsertopplevelser i Skagen, men vi tok dette igjen med en a-capella konsert på båten. Vi fikk rungende jubel, og det var en flott avslutning før sommerferien.
Kolbotnkoret i lokalmiljø
I denne tiden har vi i likhet med tidligere år, arrangert flere vellykkede korkafèer. Vi har arrangert Piker, Vin og Sang seminar og invitert til Voksen Idol. Vi har fått flere gode presseinnslag og mange nye medlemmer.
Broadway i Kolben, nytt kulturhus nye muligheter
Høsten 2005 tar vi igjen fatt på nye utfordringer. Vi øver fram mot ny stor konsert
14. mars 2006. Med det nye kulturhuset på Kolbotn som åpner da er mulighetene blitt mange. Vi valgte musikk fra kjente musikaler. Konserten fikk navnet, Brodway i Kolben. Her ble det sunget fra West Side Story, Phantom of the opera, Evita m/ flere.
Denne gang hadde koret hentet inn de mest populære musikerne i kommunen.
Vi var så heldige å få med oss Oppegård Janitsjar. Et meget godt valg. Konserten ble en stor suksess.
Den mest seriøse korkonkurransen i Norge er: Syng for oss i Grieghallen
Kolbotnkoret melder seg på. Dette er en meget seriøs konkurranse. Anerkjente dommere hentes inn fra utlandet. Konkurransen arrangeres hvert annet /tredje år. Nå deltok 28 kor – 700 sangere. Nivået er ærlig talt litt for høyt for Kolbotnkoret, men vi ser det som en flott anledning til å ”strekke oss”, og få konstruktive tilbakemeldinger å jobbe videre med. Vi ble høytidelig annonsert og ledet inn på scenen. Det var en fantastisk akustikk i konsertsalen. En nytelse å synge under slike forhold. Det ble ingen førsteplass, ei heller pengepremie. Men vi fikk diplom og god omtale. Ikke minst kunne vi glede oss over følgende uttalelser fra fagdommerne.
– variert program som passer koret
– her er stort potensial – Java jive sang dere fint og levende – en mykhet i klangen som er fin å høre på – Vårsøg mykt musisert med fin innlevelse
– god tilnærming til stilene
– har noe som få andre har vist – sangglede. Takk for det!
Høsten 2006 markerte vi 25 år som blanda kor -lyst til å bli med på laget?
Kan vel trygt si at vi startet 25-års-jubileums-året ganske friskt. Mer skulle det bli. Den 21. oktober 2006 arrangerte vi en flott jubileumsfest i Kolben. Det ble Tapas og levende musik.
Søndag 19. nov. 2006 ble det også en gedigen feiring i Kolben. Arrangementet fikk navnet CafeConsert. Vi inviterte til jubileumsfest med høye glass, sprudlevann og masse flott korsang. Vi fikk med oss KoriO, Holmlia blandakor og Greverudsmannskor som gjestekor. I jubileumsåret gledet vi oss over mange nye sangere, Kolbotnkoret teller som 25-åring 43 medlemmer. Det er vi godt fornøyd med, men er ennå åpne for flere av det mannlige slaget. Sopranstemmer har vi også plass til.
2007 deltar vi på korfestival i Kragerø.
Vi bodde flott på det nye Quality Spa og Resort hotell. Vi hadde felles konsert med 13 andre kor på Jomfruland. En lystig tur med fergen til og fra Jomfruland med servering av reker og hvitvin ombord. Sangerfest på hotellet om kvelden. Arrangør var Kragerø Damekor.
Året er 2008 og Kolbotnkoret drar på USA-turne
Korleder Anita Strømkvist hadde via sine kontakter organisert en reise med innlagte opptredener i midtvesten USA, og i juni 2008 dro vi over. Det ble raskt klart at vi var i den norske delen av USA, og mange var møtt fram for å vise sin stolthet overfor røttene sine i Norge. Det ble mange flotte øyeblikk for oss, og vi virkelige koste oss i de 10 dagene reisen varte. Faglig var det også veldig positivt å se forbedringen som skjedde fra dag til dag, og den siste konserten i Fargo «satt som et skudd». Alle var blitt veldig trygge på sangene, og vi kunne virkelig slå oss løs. Kalina spilte piano så vakkert at ikke et øye var tørt. I tillegg hadde vi med noen storsjarmører av noen barn som danset og splite fiolin, og publikum kunne ikke annet enn å smelte. På turen hadde vi også med vikardirigent Maria Haug, som etterhvert også skulle bli vår nye dirigent. Anne Bennick tok over som leder i koret, og en ny tid var igang for Kolbotnkoret.
2009 Hair konsert i Kolben med Holmlia Blandakor
Etter USA turne og mange konserter i kirker, ble det noen helt annet året etter. Korturen gikk til Bornholm, men det var noe annet som ble årets høydepunkt. Vi skulle tilbake til hippi-tiden, og gjenskape stemningen fra filmen og musikalen Hair sammen med Holmlia Blandakor. Det ble mange øvelser sammen dirigent Hildegunn på Holmlia. Det var mye tekst som måtte læres, og musikken er faktisk ikke enkel. Utfordringen var stor, og for mange ble den for stor. Noen valgte å ta en pause fra koret, og det ble en tøff jobb for de som var med videre. Igjen så det vanskelig ut, og vi lurte på hvordan dette skulle gå. Men Hildegunn oppmuntret oss, og trodde på oss. Når det store dagen kom så var vi fortsatt i tvil, men når musikken var igang med Aquarius så ble vi hippier alle sammen, og det en uforglemmelig kveld sammen med Holmlia Blandakor.
Etter at vi var ferdig med Hair-konserten var Maria Haug på plass som ny dirigent for koret, og vi kunne takke av Ida Roggen som vi hadde blitt så glad i gjennom mange år som dirigent.
Videre oppdatering er gjort av Anne Bennick
2010 Tur til Dalsland i juni.
Vi hadde ikke noen avtaler om konsert, men sang ute blant folk i det fine været.
2011 Jubilieumsåret.
Kortur til Hurum og Holmsbu. Hyggelig tur med mye god mat og drikke både på Holmsbu og på Villa Malla. Dessverre var antallet tilhørere til konserten skuffende lavt.
Den 23. oktober var vi, etter 1 1/2 års jobbing, klare for 30 års Jubileumskonsert eller perlebryllup i Kolben. Jubileet ble feiret med perler, sang og musikk. Konsertens repertoar bestod av perler fra tidligere opptredener blandet med nytt stoff. Musikalsk leder og dirigent var Maria Haug, konferansier var Ole Endresen og musikken stod Christian Lund med band for. I tillegg hadde vi med pianist Kalina Dimitrova.
DE NESTE 10 ÅRENE FREM TIL 40 ÅRS JUBILEET
2012 ble det ikke noe av korturen
I april var vi verter for en stor korkafe i Sal 2 i Kolben. Vi hadde tre gjestekor, Gregos, Enebakk Blandakor og Greverus mannskor. Det ble et meget vellykket arrangement.
I 2012, ble det for liten oppslutning om den planlagte korturen, så vi måtte droppe den. I stedet hadde vi en hyggelig avslutning på Terrassen restaurant på Kolbotn Torg.
2013 gikk turen til Krakow
Vi hadde en hyggelig kortur til Krakow. Der holdt vi to konserter, en i St. Nicolas Church og en i kapellet i Wieliczka Saltgruvene. Konserten i St. Nicolas Church ble en skikkelig utfordring for både kor og dirigent, i og med at pianoet vi var blitt lovet ikke var der. Vi ble nødt til å synge hele repertoaret vårt akkompagnert av orgel. Orgelet befant seg i andre enden av kirken, så det var ikke lett å se Maria, som forsøkte å både spille orgel og dirigere oss. Alle gjorde en kjempeinnsats og konserten ble heldigvis veldig bra.
I oktober var vi gjester sammen med Enebakk Blandakor ved mannskoret Odin Ravner sin jubileumskonsert i Bøler kirke. Vi sang både alene og sammen med de andre korene. Alt Anne Martinsen gjorde en flott jobb med solopartier i fellesnummeret «Summertime».
2014 «From Dr. No to Skyfall»: Storsatsing sammen med to andre kor
Året ble preget av øvelser, seminar, møter og planlegging frem mot konsertene 17., 18. og 19 oktober. Repertoaret var kjente tittelmelodier fra James Bond filmer, derfor navnet «From Dr. No to Skyfall» på konsertene. Vi samarbeidet med Skikoret og Hølenkoret, og var ca 120 sangere på scenen samtidig. Dirigenter var Mara Haug, Sverre Tollefsen Laupstad og Kalina Dimitrova. Bandet bestod av Christian Lund, Odd Inge Rand, Johan Os Stave og Magnus Tingnæs. Konferansier var Torgrim Nordeidet. Vi hadde tre konsert på tre forskjellige scener, Ski Rådhusteater, Kolben og Follo Folkehøgskole. Konsertene ble kjempesuksess og det var bare i Kolben vi ikke hadde fullt hus.
Til tross for at forberedelsene til konserten tok mye tid, ble det også tid til en kortur før sommeren. Denne gangen dro vi til Dublin. Vi holdt to konserter der, en i Christchurch Katedralen og en på Rådhusplassen. I tillegg sang vi flere sanger flerstemt til guidenes store forbauselse på Musical Pub Crawl.
2015 «Livets vann – et vannverk» med Lars Martin Myhre og dirigentbytte
I forbindelse med Oppegård kommune sitt 100 års jubileum, ble vi invitert til å være med sammen med Lars Martin Myhre og Follo Seniororkester sin messingblåsergruppe på konserten «Livets vann – et vannverk». Konserten var i regi av de 3 Rotaryklubbene i Oppegård. Konserten ble holdt den 26. april i Sal 1. Salen var så godt som fullsatt og konserten gikk veldig bra! Dette var et krevende verk og koret kan være riktig stolte av å ha gjennomført så bra!
I juni dro vi på kortreff i Kragerø i regi av Kragerø Damekor. Vi sang både på et av torgene i byen og på konserten før korfesten. Det var en hyggelig tur med en minnerik hjemreise pga diverse bussproblemer.
Etter å ha hatt Maria Haug som vår faste dirigent i 7 år, startet vi opp høstsemesteret med ny dirigent, Alvilde Riiser.
2016 Kortur til Tallin i Estland og dirigentbytte igjen
Korturen i 2016 gikk til Tallin i Estland. Planen var å holde tre konserter, 1 utendørs og 2 i kirker, men pga dårlig vær, måtte vi avlyse utendørskonserten. Vi sang imidlertid både under nattverden i Eesti Evangeeelse Luterliku Kirku og hadde vår egen konsert i St. Olavs kirke.
Etter sommerferien startet vi opp med ny dirigent, Hildegunn Coucheron.
2017